Nye fregatter - hva er det beste alternativet for Norge?

4. mars

Det er mange hensyn å ta ved valg av nye fregatter. Vi har skrevet om vurderingskriterier her . Prosessen med valg av nye fregatter tar ikke utgangspunkt i hva som er det beste fartøyet, men en helhetlig tilnærming på industrielt og sikkerhetspolitisk samarbeid. Med bakgrunn i dette er det ikke sikkert at Sjøforsvaret får de fregattene som løser deres behov best. Sjøforsvaret er på jakt etter en anti ubåt fregatt. Her ser vi på du ulike alternativene, også de som er ute av konkurransen (ASWF og F110).

Når det gjelder F126 fra Damen så er det flere som skriver at denne ikke er med i konkurransen, men vi har kilder som hevder at den er ikke er uaktuell i et eventuelt tilbud fra Tyskland.

Pris

F127 fregatt. Foto: Thyssenkrupp Marine Systems

Som nevnt i artikkelen om vurderingskriterier for nye fregatter er det noe utfordrende å vurdere enhetspris på de ulike fregattene. Det er flere åpne kilder som skriver om pris på fregattene, men det er usikkert hva dette inkluderer. Inkluderer det våpen, opplæring, reservedeler med mer. Hvilket byggetrinn eller “batch” fregatten er i har også noe å si. I alle fall på produksjonskostnadene.

Mange vurderer FDI klassen som billigst. Det er også det minste fartøyet og den franske versjonen har en dårligere bestykning enn de andre alternativene. Ser man på FDI versjonen (Kimon klassen) Hellas skal ha så har de valgt en bedre bestykning med 32 Sylver VLS celler (mot den franske sine 16 celler). I tillegg vil versjonen til Hellas få Rolling Airframe Missile. Dersom FDI klassen velges av Norge bør den leveres med våpenpakken Hellas har bestilt. Dette gjør også fregatten dyrere. Bildet om at FDI er veldig mye billigere enn de andre alternativene er derfor noe mer nyansert.

Det som antas å være det dyreste alternativet er F127 fra ThyssenKrupp og N.V.L. Dette er da også et meget stort fartøy med et kostbart ildledningssystem, sensor og våpensystem.

Driftskostnader

Besetning

Besetningstørrelsen har mye å si for driftskostnadene. Her er en oversikt over kjernebesetning med ekstra køyer i parantes for helikoptermannskap, spesialstyrker og lignende:

F126 fra Damen - 114 + (80)
ASWF fra Damen - 117 + (40)
FDI fra Naval Group - 125 + (28)
F110 fra Navantia - 150
Type 26 fra BAE Systems - 157 + (51)
F127 fra ThyssenKrupp/N.V.L - 150 + (70) Usikre tall
Constellation fra Fincantieri - 193 - 200 (dobbel besetning?)

Damen sine fregatter har lavest besetningstørrelse. F126 med sine 10 550 tonn er et massivt skip og det kommer noe overraskende ut med den laveste besetningen på kun 114 personer. Grunnen til størrelsen på skipet er blant annet en utstrakt automatisering. Det er også stort fordi det er bygd med hensikt på lange vedlikeholdsintervaller. Det kan være opp til to år ute uten større vedlikehold. Dette kan for øvrig også ha betydning for driftskostnadene. I og med at F126 er et stort skip har det også mye plass til ekstra personell.

FDI fra Naval Group har også liten besetning, men kan ikke embarkere så mye ekstra personell. Dette er for øvrig naturlig i og med at FDI klassen er den minste fregatten i konkurransen.

Constellation klassen kommer ut med den største besetningen. Flere har påpekt at dette er en stor ulempe. I en artikkel i Forsvarets Forum sier imidlertid Vard Langsten at Constellation kun krever en besetning på 130-140 personer. Dette kan nok stemme da det er tenkt at US Navy skal seile Constellation med doble besetninger. De første fartøyene i klassen vil bare få enkel besetning.

Skrog og fremdriftssystem

Skrogutforming og hvor effektivt fremdriftssystemet er, samt deplasement på fartøyene spiller også inn på driftskostnadene. Dette vil ha mye å si for drivstoffkostnadene. FDI klassen og F127 klassen har omvendt baug. Fordelene er blant annet lavere motstand og dermed bedre drivstofføkonomi.

Ser man på forskjellene i størrelse her så er FDI klassen 4460 tonn og F126 klassen 10 550 tonn. Å flytte 6000 ekstra tonn vil selvfølgelig ha noe å si for drivstofforbruket.

Vedlikehold

Vi vet ellers lite om hva de ulike fregattene vil kreve av vedlikehold. Det er komplekse skip med mange avanserte systemer. Vi har for eksempel skrevet om Phalanx CIWS systemet på Type 26 fregattene som vedlikeholdskrevende. Navantia vil for eksempel bruke digital tvilling konseptet i sine F110 fregatter for å effektivisere vedlikehold og service.

Antall skip i klassen

Antall skip i klassen vil også ha betydning for kostnadene ved drift og oppgraderinger. Flere fartøy kan gi stordriftsfordeler på opplæring, drift og vedlikehold. Under er en oversikt over planlagte fartøy i klassen. Tallene er oppgitt uten norsk anskaffelse som vil være 5-6 fartøy.

Type 26 BAE Systems - 29
Constellation fra Fincantieri - 20
FDI - fra Naval Group - 8 til 12 (12 dersom Frankrike kjøper tre til og Hellas en til)
ASWF fra Damen - 7
F126 fra Damen - 6
F110 fra Navantia - 5 til 7
F127 fra ThyssenKrupp/N.V.L - 4 til 6

Som kjent har både Storbritannia, Canada og Australia bestilt Type 26. Totalt 29 fartøy. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er relativt store forskjeller fra land til land. Særlig når det gjelder radar og Combat Management System.

Modularitet, fleksibilitet og vekstpotensiale

Type 26 fra BAE Systems. Foto: Mats Olsen

Flere av fregattene er bygd med plass for containere, ekstra helikopter, droner og lignende. Type 26 har en “mission bay” som er koblet sammen med helikopterhangaren med plass til ulike kombinasjoner av standard iso containere, ekstra helikopter, RIBer og lignende. Det som er mindre kjent er at F110 klassen fra Navantia også har dette.

Dette gir fregattene stor fleksibilitet og muligheten for å løse mange ulike oppdrag. F126 klassen har plass til 10 containere, men de fleste på dekk. Vi anbefaler for øvrig artikkelen vår om “Fremtidens sjøforsvar med modulære systemer” for å få innsikt i hva slags kapasiteter ulike containersystemer kan tilføre et fartøy. Ut i fra bilder av F127 fra ThyssenKrupp/N.V.L ser man også at det er plassert containere på dekk, men vi har generelt lite informasjon om F127.

Under er et eksempel på hvordan en “mission bay” fungerer. Dette er fra norske Vestdavit.

ASWF, Constellation klassen og FDI er ikke tilrettelagt for containere. Når det gjelder ASWF utvikles det en egen USV som er spesialtilpasset å få plass i fregattens “mission bay”. Denne USVen er beregnet på ubåtjakt og med en utholdenhet på 96 timer. Les mer hos Naval News. Når det gjelder ASWF og mission bay. Har vi ingen indikasjoner på at dette vil være en stor hangar som på Type 26 og F110. Vi tror at begrepet brukes om plassen som vanligvis brukes til RIB eller MOB båt. Plass til en eventuell USV vil derfor gå på bekostning av en slik båt. Naval Group jobber også med USVer og de har blant utviklet en USV som passer til FDI fregattene. USVen kalles Seaquest S

Droner og helikoptre

Schiebel Campcopter S-100 Foto: Schiebel

Northrop Grumman MQ-8B Fire Scout Foto: US Navy - MN2 Justin Hovarter

Flere av fregattene vil bære UAV droner. FDI klassen til Hellas, Kimon klassen vil ha en egen hangar for Schiebel Camcopter. Constellation klassen vil ha Northrop Grumman MQ-8B Fire Scout og F126 ha SAAB Skeldar V-200. ASWF vil også kunne ta en UAV, men det er ikke spesifisert hvilken.

F126 og F127 klassen vil bære to helikoptre. Type 26 og F110 kan også ta ekstra helikoptre, men er i utgangspunktet ikke satt opp med det. Da må man bruke plass i “mission bay”. To helikoptre har selvfølgelig noen fordeler dersom det for eksempel skulle oppstå tekniske problemer med ett. Med to helikoptre har man for eksempel også mulighet for å søke over et dobbelt så stort område sammenlignet med ett. Når det gjelder helikopter så har Type 26 et ekstra stort helikopterdekk som blant annet kan ta ned Boeing Chinook helikoptre. Vi har ikke fanget opp at de andre fregattene kan ta ned så store helikoptre.

Mulighet for ekstra besetning eller personell ombord

Som vi skrev litt tidligere i artikkelen her så er det stor variasjon i hvor stor besetning de ulike fregattene krever. Muligheten for å ta ombord ekstra personell gir også mer fleksibilitet og mulighet for flere typer oppdrag. F126 har 80 ekstra køyer, mens FDI klassen som er et mye mindre skip kan ta 28 ut over vanlig besetning. ASWF og Type 26 ligger mellom 40 og 50.

Vekstpotensiale og oppdateringer

Det er ikke lett å si noe om hvor godt forberedt de ulike fregattene er for fremtiden. Det er mange faktorer som teller inn. Generelt sett sier alle at de bygger systemene ombord på en åpen arkitektur som gjør fremtidige tilpasninger enkelt. Et stort fartøy vil sannsynligvis ha større plass for fremtidige oppgraderinger og kan tåle en større vektøkning enn et lite fartøy. En annen faktor er hvor mye strøm fregatten kan generere både for radar, kommando og kontroll, elektronisk krigføring, samt våpen som for eksempel laser.

Naval Group har for eksempel trukket frem at FDI fregatten deres har en helt ny digital infrastruktur man ikke har satt i noe marinefartøy tidligere. Konseptet skal i følge Naval Group være tilpasset slik at fremtidige oppgraderinger skal gå raskt og enkelt.

Utholdenhet

Lang utholdenhet er også en viktig egenskap for en fregatt. Her er det også noen forskjeller mellom de ulike fartøyene. Type 26 kan for eksempel seile opp til 60 dager og rundt 7000 nautiske mil for den trenger etterforsyninger. Til sammenligning har for eksempel F126 bare 21 dager og rundt 5000 nautiske mil.

FDI fra Naval Group har 45 dager og rundt 5 000 nautiske mil. Constellation klassen er oppgitt til rundt 6 000 nautiske mil, men ikke antall dager.

Våpen, sensorer og ildledningssystem

Foto: US Navy photo by Mass Communication Specialist 1st Class Zac Shea

Det er store forskjeller i hvor sterk bestykning de ulike fartøyene har. Sammenligner man for eksempel hvor mange luftvernmissiler de ulike fregattene kan ha i sine VLS celler så er det ene ytterpunktet FDI klassen i fransk konfigurasjon med 16 Sylver VLS celler. Disse kan ta bare ett missil pr celle. Det andre er tyske F127 som vil få 64 MK41 celler. Konfigurerer man disse med kun Evolved Sea Sparrow (ESSM) kan F127 ta hele 256 missiler, da det er plass til 4 i hver celle. Det er riktig nok ikke en helt naturlig sammenligning da F127 i alle fall fra tyskernes side er tiltenkt konfigurert med missiler i Standard SM serien. Disse er det bare plass til en pr celle.

Når det gjelder kanonsystem som også vil passe Sjøforsvaret godt mener vi ASWF har et bra oppsett, som særlig egner seg godt mot droner, antiskipsmissiler og lignende.

Det blir en omfattende jobb å omtale alle fordeler og ulemper med de ulike konfigurasjonene av våpensystem på de ulike fregattene. Ta derfor en titt på omtale av hver enkel fregatt.

Sonar

Sjøforsvaret er jo ute etter en anti ubåtfregatt og sonarutrustning vil derfor være en sentral del av vurderingskriteriene.

ASWF - baugmontert og “towed array”
Constellation - variabel dybde og “towed array”
FDI - baugmontert og “towed array”
F110 - baugmontert og “towed array”
F126 - containermodul som kan installeres “towed array”.
F127 - det er lite informasjon om F127 og sonar foreløpig.
Type 26 - baugmontert og “towed array”

F126 klassen har i utgangspunktet ikke installert sonar, men som man ser kan det installeres et containerbasert system med en “towed array” sonar.

Radar

Alle fregattene bortsett fra Type 26 har flatpanel asea radarer. Type 26 har en roterende radar. F110, F127 og Constellation baserer seg på amerikanske radarer og Aegis ildledningssytem. De andre fregattene har europeiske radarer og ledningssystem.

Radarene med flate paneler har bedre rekkevidde og regnes som mer kapable enn den roterende radarene på Type 26 fregattene.

Flere kilder sier at med de amerikanske systemene er man låst til amerikanske missiler, mens de europeiske systemene kan integreres både med europeiske og amerikanske missiler.

Industrielt og sikkerhetspolitisk samarbeid

Myndighetene har valgt en sikkerhetspolitisk og industriell tilnærming til valg av nye fregatter. Det skal inngås samarbeid med en nær alliert om anskaffelse av nye fregatter. Forsvarsdepartementet skriver på sine hjemmesider

“Partnerskapet skal bygge opp om samarbeid innenfor operasjoner, industri, vedlikehold, og forskning og utvikling som dessuten skal skape verdier og arbeidsplasser i Norge”

I langtidsplanen for Forsvaret står det

“Fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i våre nærområder”

Som kjent har man valgt å gå videre med Tyskland, Frankrike, England og USA.

USA har signalisert at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi ser i tillegg en amerikansk administrasjon som viser liten interesse for Europa. Flere har stilt spørsmål om vi kan stole på sikkerhetsgarantiene fra USA og vi ser blant annet at USA nå driver med ren utpressing av Ukraina. Ut i fra dette og de store problemene US Navy har med Constellation klassen er det et alternativ vi ikke bør gå videre med.

Vi har solide tradisjoner for samarbeid med England, som strekker seg langt tilbake. Båndene ble særlig sterke under og etter andre verdenskrig. Vi har også et nært samarbeid med Tyskland. Norge har blant annet et samarbeid med Tyskland på kjøp og drift av nye ubåter. På energiområdet er det også et tett samarbeid mellom Tyskland og England.

Båndene mellom Norge og Frankrike er ikke så sterke som med Tyskland og England. Videre har vi ikke tradisjoner for å kjøpe forsvarsmateriell fra Frankrike selv om Frankrike har en stor våpenindustri som er mer differensiert enn Tyskland og England sin.

Alt i alt tror vi interessefellesskapet mellom Norge og England er det sterkeste, men i et rent industrielt sivilt og militær samarbeid står kanskje Tyskland og Frankrike sterkere.

Hvilken fregatt bør Norge velge?

Med de signalene som kommer fra USA nå om at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet og de store problemene med Constellation klassen US Navy har bør man ikke satse på Constellation klassen.

Selv om vi har et tett samarbeid med Tyskland blant annet på kjøp av ubåter så er ikke F127 fra ThyssenKrupp den rette fregatten for Norge. Det er primært en luftvernfregatt og det er foreløpig lite informasjon om den. Det er ikke tvil om at den har en formidabel luftvernkapasitet som har blitt viktigere. Den har et AEGIS ildledningssystem som Norge bruker i dag det gir noen fordeler blant annet på opplæring. Med signalene som kommer fra USA nå mener vi at det er mer fornuftig å satse på et mer heleuropeisk alternativ også på radar og combat mangagement system. F127 vurderes som det dyreste alternativet og vi vet for eksempel ikke om den vil få elektrisk fremdrift som mange andre alternativer har her. F127 er også under utvikling og konseptstadiet. Bygging vil trolig ikke bli satt i gang før om en god stund. Norge trenger nye fregatter fort og hvis F127 blir valgt er nok dette alternativet vi må vente lengst på.

Det er noe usikkerhet om F126 fra Damen er ute eller inne i konkurransen. Vi har kilder som sier at denne fremdeles er aktuell. F126 er et stort skip på 10 550 tonn. Det har fått mye kritikk for størrelsen og dårlig bestykning i forhold til størrelsen. Samtidig er dette fregatten med lavest bemanningsbehov, stor kapasitet til å ta ombord ekstra personell og fleksibilitet for ulike containersystemer. Den har også elektrisk fremdrift og mulighet for to helikoptre. F126 har ikke integrert sonar, men kan ta ombord et containersystem med tauet sonar. Den har heller ikke integrert anti ubåt torpedorør, men vi vet ikke om det blir utviklet containermoduler for dette. Det som overrasker oss er den korte utholdenheten på kun 21 dager. Vi oppfatter ikke dette som en ren anti ubåt fregatt som Sjøforsvaret er ute etter og den treffer derfor ikke helt på dette.

F110 fra Navantia har ikke vært mye omtalt i debatten om nye fregatter. Navantia er i full gang med produksjonen av F110 og ligger foran skjema. Dette er en anti ubåtfregatt med elektrisk fremdrift, en avansert radar og mission bay. Den har med andre ord mange bra kvaliteter. Som F127 bruker F110 AEGIS systemet og en amerikansk radar. Navantia er nok ute på grunn av de industrielle og sikkerhetspolitiske vurderingene.

Vi hadde gjerne sett at ASWF fra Damen var videre med i konkurransen. Etter vår mening er dette en av de fregattene som passer godt til Sjøforsvarets krav. Det er et fartøy som er spesialisert for ubåtjakt. Det har diesel elektrisk fremdrift, et meget bra radarsystem med dobbelt så lang rekkevidde som Type 26. Videre er radarsystemet fordelt på to master for bedre redundans dersom en av mastene blir skadet. ASWF har også det beste kanonsystemet mot fremtidens trusler som droner, dronesvermer, antiskipsmissiler og ligende.

ASWF sine kanoner hadde også passet godt til Sjøforsvarets standardfartøy. 40 mm på de små standardfartøyene og en kombinasjon av 76 mm og 40 mm på de store.

Det har i tillegg en våpenpakke der kanonene blant annet kan bruke samme ammunisjon som Sjøforsvaret bruker i dag. Damen har for øvrig konstruert og bygd en rekke suksessrike fregattklasser med få problemer. Nederland er nok ute fordi deres interesser ikke er så sterk i nordområdene, og den forsvarsindustrielle basen ikke er så sterk som i USA, Frankrike, England og Tyskland.

FDI og Type 26 står igjen

Ut i fra dette står man igjen med FDI fra Naval Group og Type 26 fra BAE Systems.

FDI fra Naval Group

Naval Group sin FDI klasse regnes som den billigste fregatten, men som nevnt nyanseres dette noe avhengig av hvilken våpenpakke som velges. FDI har en avansert radar med lang rekkevidde, liten besetning og et skrog som skal gi god drivstofføkonomi og gode egenskaper i forhold til støy. Den er også bygd rundt et nyskapende digitalt konsept som skal være godt tilpasset fremtidige oppgraderinger. Den har en hovedkanon som er den samme som på Nansen klassen og Skjold klassen. Kanonene fra disse kan kanskje gjenbrukes videre til FDI. FDI er under bygging og vi har inntrykk av at Naval Group er effektive i produksjonen og kan levere raskt. Denne fregatten er også den med mest europeisk innhold. En betraktning som har blitt mer sentral når man ser hvilken vei USA beveger seg sikkerhetspolitisk.

FDI har ikke diesel elektrisk fremdrift som mange av de andre fregattene. Det kan bety at den ikke er så stillegående som for eksempel Type 26. I og med at det er en liten fregatt er kanskje vekstpotensialet mindre. I alle fall i forhold til ekstra vekt og utstyr. Videre har ikke FDI VLS celler der man kan pakke flere luftvernmissiler i en celle. Dette gjør at den i motsetning til de andre alternativene kan ta med seg relativt få luftvernmissiler.

Type 26 fra BAE Systems

Type 26 er en rendyrket anti ubåt fregatt med elektrisk fremdrift. Den skal være svært stillegående og har en god kombinasjon av ulike egenskaper. BAE Systems har utnyttet plassen i Type 26 godt. De har fått plass til en stor “mission bay” Et stort helikopterdekk som kan ta ned tyngre helikoptre, mange missilceller også for europeiske luftvernmissiler av typen CAMM. Det vil også bli mange fartøy i klassen selv om konfigurasjonene til både Canada og Australia er en del forskjellig så vil det være mange likheter som gir fordeler på opplæring, vedlikehold og lignende.

Type 26 har i tillegg lang utholdenhet og har kapasitet til et stort antall ekstra personell. Det er også god utsikt fra broen.

Svakheten til Type 26 er radaren. Videre hadde vi sett en annen kombinasjon av kanoner på Type 26.

Helikopter blir avgjørende?

Helikopterhangaren på Type 26 kan ta AW 101 Merlin helikoptre. På de andre fregattene er hangaren tilpasset NH-90. Dette betyr i realiteten at Norge mer eller mindre kun har MH-60R Sea Hawk som alternativ som anti ubåt helikopter for de andre fregattene som er aktuelle. Med de dårlige erfaringene Norge har hatt med NH-90 er dette ikke et reelt alternativ. Med det paradigmeskifte vi har sett i amerikansk sikkerhetspolitikk og holdning til europeisk sikkerhet mener vi det er fornuftig å velge et europeisk anti ubåt helikopter.

Ut i fra egenskapene Type 26 har, og mange sammenfallende interesser med England så er nok Type 26 det beste valget for Sjøforsvaret.

Har du en mening om denne artikkelen, ser åpenbare feil eller betraktninger som bør nyanseres ta gjerne kontakt

Les mer om de ulike fregattene

Mats Olsen