Vurderingskriterier for kjøp av nye fregatter
Det som er skrevet her om fregattene er i hovedsak omtale av systemer og ulike andre fakta. Det er imidlertid en rekke forhold som teller inn i en slik anskaffelsesprosess. De samme vurderingskriteriene gjelder i stor grad for standardfartøyene.
Pris
FDI fregatt. Foto: Naval Group
Pris er selvfølgelig sentralt. Hva og hvor mange fartøy får man for pengene. Pris var et avgjørende punkt da spanske Bazan ble valgt som leverandør av Nansen klassen. Da var det minimumskravet 6 fartøy, men fordi man valgte et dyrere combat management system og radar enn tenkt fikk man bare råd til 5 fartøy.
Det er noe utfordrende å sammenligne pris på de leverandørene som konkurrerer i dag. Fra litt over 8 milliarder pr fartøy til rundt 12/13 milliarder pr fartøy er det som oppgis fra ulike nettsider. La oss si at prisdifferansen er 2 milliarder fra billigste til dyreste alternativ. Det skal minimum anskaffes 5 fartøy. Da er det 10 milliarder i forskjell fra billigste til dyreste alternativ. Ved å velge billigste alternativ kan man potensielt få ett fartøy ekstra. Alternativt bruke pengene på å anskaffe en type 212 CD ubåt til.
Driftskostnader
Damen ASWF fregatt - Foto: Damen
Hvor stor besetning som trengs har mye å si for driftskostnadene. Det er stor forskjell på besetningen de ulike fregattene krever. Constellation klassen har en besetning på rundt 200 personer, mens ASWF klassen har 115 og FDI klassen har en besetning på rundt 125 personer. Drivstofforbruk er også en viktig faktor for driftskostnadene. Hvor stort og effektivt fremdriftssystemet er, tonnasje, samt utforming av skroget er avgjørende for drivstofforbruket. Andre faktorer som har betydning for driftskostnader er for eksempel vedlikeholdsintervall på ulike systemer.
Vedlikehold og logistik
Hvordan fartøyene skal vedlikeholdes og tilgang på reservedeler vil også være vurderingskriterium. Hvilken rolle kan for eksempel norske verft få i vedlikeholdet?
Industrielt og teknologisk samarbeid
Med en så stor anskaffelse følger det som regel med en form for industrielt og teknologisk samarbeid. Vard sier for eksempel at de kan bidra med å bygge Constellation klassen. Ved anskaffelsen av Nansen klassen bygget verftet Mjellem og Karlsen moduler til skipene. Det kan også være andre former for samarbeid. For eksempel teknologioverføring til norske selskaper og samarbeid på helt andre områder enn akkurat fregattene. Etter at Norge bestemte seg for å kjøpe nye ubåter fra Tyskland ser man nå et tett samarbeid på antiskipsmissiler. Gjenkjøpsavtaler har også vært vanlig. At landet og verftet som får oppdraget med å bygge fregatter forplikter seg til å kjøpe varer og tjenester fra norsk industri tilbake.
Modularitet og muligheter for oppgradering
Et fartøy av denne typen har gjerne en levetid på rundt 40 år. Teknologien endrer seg raskt og det vil bli behov for flere oppgraderinger i fartøyenes levetid. Vekstmarginer i designet er viktig for å kunne tilpasse seg fremtidens krav og trusler. Dette kan være ekstra plass for våpensystemer, sensorer med mer. Flere land jobber nå med lasersystemer for eksempel mot droner, samt elektromagnetiske kanoner. Dette krever svært mye strøm. Derfor vil også mulighetene for å kunne levere nok strøm til fremtidens våpensystemer være et vurderingskriterium.
Modularitet er videre noe som vektlegges mer og mer. Kan man gjøre endringer på fartøyet i fremtiden som ikke krever omfattende ombygging og hvordan kan man konfigurerer et fartøy til raskt endrede trusler.
Antall skip og hvor mange land som bruker de ulike systemene
Antall fartøy som blir produsert og hvor mange land som bruker de ulike sensor og våpensystemene teller også inn. Med flere fartøyer vil sannsynligvis enhetsprisen gå ned, men man vil også få flere fartøy å fordele kostnader på når det for eksempel gjelder ulike oppgraderinger. Med flere land som bruker de samme systemene vil også innkjøp, opplæring og vedlikehold kunne effektiviseres.
Internasjonale forhold
Den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen er nå en helt annen enn for noen år siden. Det har blitt en mer uforutsigbar situasjon som følge av blant annet krigen i Ukraina og usikkerhet angående amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Dette betyr at de europeiske landene må styrke sitt forsvar og sin forsvarsindustri. Forhold som dette tilsier at man bør se etter en europeisk leverandør av fregattene.