Constellation - Fincantieri
Foto: U.S. Navy graphic
Fakta om Constellation fra Fincantieri
Lengde : 152 meter
Deplasement : 7291 tonn
Antall fartøyer i klassen : 20
Brukere: USA
Antall VLS celler: 32
Kanon : BAE Systems Mk110 57 mm
Radar : Raytheon SPY-6 V3
Spesielle kjennetegn : åpen mast
Constellation klassen bygges av Fincantieri for US Navy. Det er planlagt 20 fartøy. Constellation er basert på de Fransk/Italienske FREMM fregattene. US Navy har hatt store problemer med sine Littoral Combat Ships og Zumwalt klassen destroyere. De valgte derfor å se etter et utprøvd hyllevare design for denne anskaffelsen for å unngå kostnadsoverskridelser og driftsproblemer. Selv om de har valgt hyllevare har det opprinnelige FREMM designet blitt forandret mye. Enkelte kilder hevder at opp mot 85 prosent er endret.
Anti ubåt egenskaper
Constellation klassen vil bli utstyrt med både slepesonar og variabel dybde sonar. US Navy har valgt andre propeller enn det FREMM designet har for å bedre de akustiske egenskapene. Den vil også ha mulighet for elektrisk fremdrift slik at fartøyet genererer lite støy under ubåtjakt. Det er imidlertid ikke utstyrt med antiubåttorpedoer, som de andre fregattene som er omtalt her. Det er mulig at fregattene vil bli utstyrt med anti ubåt missiler som skytes ut fra VLS systemet på fartøyet, men det er ikke bestemt om dette skal integreres. Slik det ligger an nå vil det kun være MH-60R helikopteret til fregatten som vil kunne bekjempe ubåter. Dersom dette ikke er tilgjengelig på grunn av tekniske årsaker eller dårlig vær har ikke fartøyet mulighet til å bekjempe ubåter. De vil også bli utstyret med AN/SQQ-89 systemet som presenterer et bilde av informasjon fra sonarene samt sonarbøyer fra fregattens helikopter. Dette systemet brukes også av US Navy sine destroyere og kryssere.
Mange missiler - en kanon
Constellation klassen vil bli utstyr med 32 missilceller (MK 41 systemet). Det har vært mye debatt i USA om 32 celler er nok, og om antallet burde økes til 48, blant annet for å være bedre rustet mot metningsangrep.
MK 41 systemet kan ta det meste av missiler i US Navy sitt arsenal og fregattene kan derfor utstyres med alt fra luftvernmissiler som Evolved Sea Sparrow og Standard SM serien (langtrekkende luftvern) til kryssermissiler som Tomahawk.
Ut over dette vil også Constellation klassen bli utstyrt med Rolling Airframe Missile som både FDI og ASWF klassen har mot sjømålsmissiler, droner og lignende. Dette systemet blir installert på dekket over helikopterhangaren på en roterbar MK 49 utskytningsrampe med 21 missiler. Dette er samme konfigurasjon som på FDI og ASWF.
Mot overflatemål blir fartøyene utrustet med 16 NSM missiler. Dobbelt så mange som FDI og ASWF.
BAE Systems MK110 kanon. Foto: U.S. Navy photo by Mass Communication Specialist 2nd Class Chris Roys
US Navy har valgt BAE Systems MK110 kanoen til Constellation. Den har i flere år vært brukt på deres Littoral Combat Ships og flere kystvaktfartøy. Den er grundig testet og det hevdes at US Navy avfyrte over 2000 skudd med den før den ble valgt.
Den egner seg godt mot luftmål, droner, sjømålsmissiler og hybride trusler som hurtiggående småbåter og lignende. Den har også kapasitet til å skyte styrbar og smart ammunisjon. Dette betyr at behovet for å bruke dyre missiler blir redusert.
Ser man på de Europeiske fregattene har de flere kanoner for best mulig nærforsvar. At US Navy kun har valgt en kanon til denne fartøyklassen er litt rart
Les også artikkelen om hvilke kanoner Sjøforsvaret skal satse på
AEGIS combat management system og ny radar
Fregattene vil ha AEGIS kommando og kontroll system i Baseline 10 versjon. Dette vil blant annet bruke kunstig intelligens og maskinlæring for ulike oppgaver. Det skal også gå raskere å oppdatere programvaren enn i tidligere versjoner. AEGIS ble tatt i bruk tidlig på 80-tallet i US Navy sine Ticonderoga klasse kryssere. Nå bruker nesten alle fartøyene i US Navy systemet. Det er med andre ord godt uttestet. De har også hentet data fra nedskytingen av droner og kryssermissiler i Rødehavet for å oppdatere algoritmene. Norge har opparbeidet kompetanse og erfaring med AEGIS da dette er integrert på Nansen klassen. Flere andre land er også brukere, Australia, Spania, Sør-Korea og Japan. Enkelte nettsider hevder også at Tyskland vurderer systemet til sine nye luftvernfregatter.
Fregattene vil få en Raytheon SPY-6 V3 asea radar med tre faste paneler som dekker 360 grader.
Fregattene blir ikke utstyrt med anti ubåt torpedorør. Anti ubåt torpedoer vil kun slippes fra helikopter. Foto: US Navy photo by Mass Communication Specialist 1st Class Zac Shea
Store endringer på design sammenlignet med FREMM
US Navy har som nevnt gjort store endringer på det italiensk/franske FREMM designet. De har tatt bort baugmontert sonar. Forlenget skipet for å få plass til større generatorer. Amerikanerne ønsker muligheter for å generere mye strøm slik at de har et vekstpotensiale for fremtidige systemer, blant annet laservåpen. Det er også gjort endringer for å bedre akustisk signatur med andre propeller. Antenne og radarmast er forskjellig fra FREMM. På de franske og italienske fregattene er denne mer lukket og er lagd med henblikk på lavere radarsignatur, men på de amerikanske fregattene er det et tradisjonelt design som blant annet brukes på destroyerne til US Navy. Dekket foran broen er også senket.
Utfordringer med skipsbygging i USA
US Navy sliter med forsinkelser og kostnadsoverskridelser på flere av sine prosjekter. Dette gjelder også Constellation klassen som allerede er tre år forsinket. Det er flere grunner til dette. Det er problemer med å få tak i kvalifisert personell. Det er også utfordringer med leveranser fra ulike leverandører på grunn av etterdønninger etter Covid pandemien. En annen grunn til forsinkelsene er at US Navy gav klarsignal til å starte byggingen selv om designet kun var 80 prosent ferdigstilt. I teorien burde byggingen gått fort og smertefritt, men i og med at US Navy har gjort store endringer på det opprinnelige FREMM designet har dette ført til store forsinkelser og utfordringer. The Hill som skriver om amerikansk politikk har en god sak om utfordringene.
Anerkjente Janes Defence skriver også om problemene i amerikansk skipsbygging i sin utgave 17/2024. USA sin marineminister Carlos Del Torro ser nå utenfor USA for å få bukt med problemene i amerikansk skipsbygging. Han sier at USA bygger noen av verdens beste krigsskip på verft som ligger teknologisk årevis bak verft i andre land. Han sier videre at dette er for dyrt og tar for lang tid. Han viser til Japanske og Sør-Koreanske verft, som bygger destroyere som tilsvarer US Navy sine betydelig raskere og billigere. For å løse problemene mener Del Torro at USA må lære av asiatiske land samt inngå tettere samarbeid med allierte på skipsbygging.
I følge United States Government Accountability Office (GAO) blir skipene også opp til 10 prosent tyngre enn opprinnelig planlagt. GAO kaller dette “unplanned weight growth”. Denne vektøkningen kommer som en følge av at de har startet å bygge før designet var ferdigstilt og en rekke andre faktorer. På grunn av dette ser nå US Navy på om de må nedjustere sine krav til hastigheten på fregatten.
Risiko for Norge
Det er ingen tvil om at det ligger en risiko for Norge i disse utfordringene. VARD har signalisert at de kan bygge Constellation klassen, men de vil sannsynligvis ikke bygge hele skipet. Noen deler vil sannsynligvis bygges i USA. Det er også kjent at US Navy har en tendens til å endre sin kravspesifikasjon selv etter at bygging har blitt satt i gang. Dette er forhold som skaper ytterligere usikkerhet i et prosjekt.
USA mener Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet
Etter valget i USA har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg betraktelig. Allierte land som Danmark og Canada trues på ulikt hold. USAs nye forsvarsminister Pete Hegseth gir også svært klare signaler på at Europa må greie seg mer selv sikkerhetspolitisk. Sett ut i fra dette er det ikke hensiktsmessig for Norge å velge en amerikansk fregatt, men heller satse på et europeisk alternativ. Gjennom dette styrker vi europeisk forsvarsindustri og således tar man også ansvar for europeisk sikkerhet.