Constellation klassen Foto: US Navy graphic

Fregatter er dyre og komplekse fartøy. Erfaringene fra Svartehavet i krigen mellom Russland og Ukraina har blåst liv i en debatt om denne type fartøy har blitt utdatert og er for sårbare. I Svartehavet har Ukraina tatt i bruk havgående droner med stor suksess. Drone- og missilteknologien utvikler seg fort. Den er lett tilgjengelig og billig.

Flere spør seg om en ikke bør legge penger i flere og billigere fartøy og/eller satse mer på droner/missiler for å utføre roller som fregattene gjør i dag.

Kan droner og missiler gjennomføre oppdrag som fregattene gjør i dag?

Selv om billig og lett tilgjengelig teknologi utgjør en alvorlig trussel mot marinefartøy blir det en forenkling av debatten å si at fartøy som fregatter har utspilt sin rolle fordi de kan bekjempes med billig teknologi. Det er det mye som kan bekjempes med billig teknologi, fly, stridsvogner, infrastruktur med mer. Spørsmålet man må stille seg er hvilke oppgaver skal slike marinefartøy gjennomføre og kan disse oppdragene utføres på en annen måte med annen teknologi? Fregatter kan gjennomføre et stort spenn av oppdrag som ubåtjakt, beskytte luftrom, overvåking, suverenitetshevdelse med mer.

Eskortefartøy - den glemte rollen

Konvoi med amerikanske handelsskip på vei til England under første verdenskrig — Konvoi med amerikanske handelsskip på mot England under første verdenskrig. Foto: Naval History and Heritage Command.

Fregatter har en viktig rolle som eskortefartøy. Det vil si å beskytte andre skip. Rundt 80-90 prosent av vår import og eksport går sjøveien. I tillegg er Norge avhengig av alliert støtte og forsyninger dersom det skulle bli en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon eller krig. Å holde forsyningslinjene mellom både USA og Europa trygge vil være en helt sentral oppgave for fregattene. Dette er en oppgave som ikke lar seg utføre av droner i dag.

Det er lite som har endret seg i dette bildet siden første og andre verdenskrig. Konvoier med forsyninger er sårbare og den største trusselen er fremdeles ubåter utstyrt med både sjømålsmissiler og torpedoer. I tillegg er langtrekkende bombefly med sjømålsmissiler en trussel. En fregatt har kapasitet til å bekjempe ubåter, men også forsvare andre skip mot ulike typer missiler og droner. Hendelsene i Rødehavet viser hvor viktig eskortefartøy som fregatter, destroyere og kryssere er.

Ubåtjakt

Ubåter representerer en alvorlig trussel på mange måter. De er en trussel mot skipstrafikk som nevnt over, men også mot mål på land. Ubåter er også en sentral platform for kjernefysisk avskrekking. Derfor ønsker Sjøforsvaret en fregatt som primært er beregnet på ubåtjakt. I tillegg til fregatter brukes både fly og ubåter til ubåtjakt. Forsvaret bruker P-8 Poseidon fly og Ula klassen ubåter til dette. Ula klassen vil bli erstattet med 6 Thyssen Krupp Type 212 CD ubåter.

Droneteknologien er fremdeles på uttesting og prototypestadet når det gjelder ubåtjakt, men det skjer mye på dette området for tiden innenfor luft, overflate og under vann. Under viser vi noen eksempler (hentet fra Youtube). Selv om utviklingen går fort vil nok fregatter fremdeles representere en viktig kapasitet innenfor anti ubåt krigføring. Mange land investerer nå i nye fregatter med anti ubåt kapasitet og det tyder på at disse landene fremdeles vurderer droneteknologien umoden innenfor dette området.

Langtrekkende luftvern over Oslo

En fregatt kan som nevnt beskytte andre fartøy med sitt luftvern. Med langtrekkende luftvern kan den også beskytte et stort område. Det har vært en debatt om langtrekkende luftvern rundt Oslo. Nylig ble det politiske bestemt gjennom langtidsplanen for Forsvaret at det skulle settes av midler til landbasert langtrekkende luftvern for å beskytte Oslo. Under viser vi hva en fregatt med langtrekkende luftvern kan beskytte. Hvorvidt Sjøforsvaret velger å sette av midler til dette på de nye fregattene vet vi ikke, men det hadde representert en god kapasitet for å beskytte kritisk infrastruktur både over land, men også til havs. For eksempel oljeplattformer og havvind. Droner kan pr i dag ikke gjøre en tilsvarende jobb.

Dekningsområde for fregatt med langtrekkende luftvern som ligger i ytre Oslofjord/Skagerrak med Aster eller Standard SM-2. Skjermdump OpenStreetMap

Droner for luftvern

Det testes ut autonome fartøy med luftvernmissiler. US Navy har blant annet testet USV Ranger med Standard SM-6 luftvernmissiler. Nederland ser også på konsepter med autonome fartøy med luftvernmissiler, men der for eksempel en fregatt er et moderfartøy. Gjennom dette kan luftvernmissilene plasseres lenger unna selve moderfartøyet og med dette kan man engasjere mål lenger unna. Det forutsetter at fregatten eller andre systemer sender måldata til det autonome fartøyet.

USV (unmanned surface vehicle) Mariner og Ranger i Stillehavet. Foto: US Navy - 2nd Class Jesse Monford

Suverenitetshevdelse

Et marinefartøy er videre et synlig tegn på tilstedeværelse og et symbol på militær kapasitet. En drone vil ikke ha samme signaleffekt som et større militært fartøy og litt avhengig av type drone ikke ha samme utholdenhet i et operasjonsområde.

Situasjonsforståelse og informasjonsinnhenting

En fregatt er også et verktøy for situasjonsforståelse og informasjonsinnhenting. Gjennom langtrekkende radarsystemer, sonar og andre sensorer kan de hente inn og behandle mye informasjon. På dette området har det skjedd mye innenfor droneteknologien. Langtrekkende droner som for eksempel Northrop Grumman MQ-4C Triton som er aktuell for Norge kan overvåke store havområder på kort tid. Satellitter har også blitt effektive verktøy for ulike overvåkings og kartleggingsoppgaver.

Søk og redning

Med helikopter, RIB, medisinske fasiliteter, brannvern utstyr og avanserte kommunikasjons og sensorsystemer vil en fregatt også kunne bidra godt innenfor søk og redning. Den vil kunne være i et søkeområde i lang tid i dårlig vær og spille godt på lag med kystvakt, Redningsselskapet og andre ressurser innenfor søk og redning. Droner er også viktige innenfor søk og redning, men representerer ikke en kapasitet som dette.

Nansen-klassen må skiftes ut

Det er store utfordringer med å holde Nansen klassen operativ. Det er blant annet mangel på reservedeler. Videre ble de bygget etter norske spesifikasjoner og behov. Det er ingen stordriftsfordeler på drift da det er ingen andre allierte som har samme fartøystype. Nansen klassen har for eksempel en radar som kun Norge bruker i hele verden - SPY-1F. Det sier seg selv at tilgang på reservedeler, opplæring og oppgraderinger blir dyrt og utfordrende. Dette valget var det for øvrig flere som advarte mot på slutten av 90-tallet.

Vi trenger nye fregatter

Det er ingen tvil om at drone og missilteknologien har nådd langt og representerer billig og effektive kapasiteter på flere områder, men den har ikke nådd så langt at den kan erstatte oppgavene en fregatt skal utføre. Norge trenger derfor nye fregatter.

Trenger Norge nye fregatter?