Nye standardfartøy - hva vil Sjøforsvaret ha?

I løpet av de nærmeste årene må Sjøforsvaret bytte ut en rekke fartøysklasser. Dette er blant annet Skjold klassen kystkorvetter og Oksøy/Alta-klassen minejakt/minesveiper fartøy. I tillegg flere kystvaktfartøy.

Kostnadene i forsvarssektoren øker raskere enn ellers i samfunnet. Dette stiller Forsvaret overfor store utfordringer når det gjelder drift og anskaffelser. Dette er en av grunnene til at blant annet Sjøforsvaret tenker helt nytt med sin anskaffelse av standardfartøy. Det skal anskaffes opp mot 28 fartøy. Fartøyene skal i størst mulig grad bygges på sivile standarder og kunne konfigureres enkelt for ulike oppdrag. Tanken er at det skal gi store besparelser på bygging, drift og opplæring.

Forsvaret har lagd en “Request for Concept Proposals” som sier mye om hva de er ute etter. De skriver at standardfartøyene kan bestå av flere typer fartøy. De skriver videre at det er lite sannsynlig at en skipstype kan tilfredsstille alle kravene som stilles.

Både Kongsberg Defence & Aerospace og verftsgruppen Vard har kommet på banen med sine løsninger på forespørselen. Kongsberg med sitt Vanguard konsept (se video under) og Vard med sitt Resilience konsept.

Fartøyene skal kunne utføre en rekke oppgaver som for eksempel minejakt/sveiping, patruljeoppdrag, suverenitetshevdelse, søk og redning, fiskerioppsyn, anti ubåt operasjoner med mer.

Sjøforsvaret har fire ønsker med standardfartøyene.

Å erstatte en rekke fartøysklasser
At standardfartøyene kan utføre en rekke ulike oppdrag
Lavere levetidskostnader samt økt operativ evne
Tilfredsstille strenge miljø og utslippskrav

Forsvaret skriver sin utlysning at konseptet kan ha ulike tilnærminger til størrelse, antall og type standarder og teknologi. Videre at det kan presentere enkeltskipsdesign eller en "familie" av standardiserte fartøyer med likheter og forskjeller.

Standardfartøyenes oppgaver

Sjøforsvaret vil at fartøyene skal bidra til

Det er et krav om at standardfartøyene skal kunne bære to USV. Flere land tar nå i bruk Inspector 125 USV fra Exail - Foto: @Exail Balao

Nasjonal suverenitet; og nasjonal situasjonsforståelse.
Redningsoperasjoner og katastrofe beredskap
Å utøve norsk nasjonal myndighet og rettshåndhevelse
Bidra til taktiske logistikkoprasjoner
Støtte nytt minejaktkonsept og operasjoner med ubemannede og autonome systemer
Styrke muligheten for å motta allierte styrker og forsterkninger
Sjøkontroll og sjøfornektelse

Ut i fra disse oppgavene er det stilt en rekke krav om hvilke kapasiteter fartøyene skal ha. Det blir for omfattende å nevne alle, men vi beskriver noen krav her.

Skal oppfylle mange krav

Fartøyene skal ha sensorer for overvåking under vann, på overflaten og i luften. Senorene kan inkludere ubemannede og autonome systemer. Videre skal de kunne ha med rib eller hurtiggående lett fartøy for bording og inspeksjon av andre fartøy. Det skal også kunne bære ulike typer våpen fra ikke dødelig til dødelig (feks kanon). Det skal også ha kommunikasjons, kommando og kontroll systemer for en rekke ulike forhold. Videre må de kunne støtte etater som politi, toll og miljøvernmyndigheter med mer.

Det stilles også krav om at de har slepekapasitet for andre fartøy. At de kan bidra inn i redningsaksjoner, brannslukking og har kapasitet for å håndtere oljesøl. De skal også ha fasiliteter for akutt medisinsk bistand og evakuering.

Logistikkstøtte

Det er et ønske om ulike logistikkløsninger inn i fartøykonseptet. Enten med dedikerte logistikkfartøy eller at det bygges inn gode logistikkløsninger i flere standardfartøy. Dette inkluderer å kunne levere drivstoff, olje, vann og andre forsyninger (for 23 dager). I tillegg kunne laste standard Euro containere og håndtere gråvann, spillolje og lignende. Fartøyene skal også ha kran for lasteoperasjoner.

Minerydding og minejakt

Fartøyene skal kunne operere og håndtere ulike ubemannede og autonome overflate og undervannsfartøyer for mineryddingsoperasjoner. I Forsvarets Request for Concept Proposals står det slik vi tolker det at fartøyet skal kunne ta med to ubemannede overflatefartøyer på minst 21 meter og 50 tonn. Det er store ubemannede systemer og krever et stort moderfartøy. Fartøyet skal også kunne ta med seg minst to autonome undervannsfarkoster. Det stilles også krav om fasiliteter for minedykkere, lagring og håndtering av miner med med mer.

Våpen - kommando og kontroll

I forbindelse med oppgaver for sjølkontroll og sjønektelse har Sjøforsvare ønskede krav, men ikke nødvendige krav. De ønsker blant annet en sensorpakke som kan overvåke og identifisere trusler innenfor minst ett av domenene anti ubåt, havbunn, luft og overflate. De ønsker også en bevæpning som kan håndtere minst ett av domenene. Slik det fremgår av tegninger fra både Vard og Kongsberg er i alle fall både luft og overflate tatt inn både på sensorsiden og våpensiden.

For å håndtere informasjon, styre våpen og sensorer trengs også et “combat management system”. Det er mange å velge mellom. Nå brukes allerede Saab 9LV FCS (ildledning for kanon) på den nye Jan Mayen klassen. Dette er bare en modul på 9LV systemet, men i og med at Sjøforsvaret i dag bruker dette på helt nye fartøy, kan Saab 9LV være fornuftig å gå videre med hensyn på standardisering.

Integrering av Naval Strike Missile

En integrering av Naval Strike Missile (NSM) er også et ønske. Danske SH Defence arbeider med en modul til sitt Cube system for NSM. Det er skrevet om dette i artikkelen om modularisering. Det er også et ønske om fleksible oppdragsmoduler. Dette har vi også skrevet om i artikkelen om modularisering.

NSM sjømålsmissiler i 20 fots standard container fra SH Defence i Danmark — NSM i standard ISO Container. Foto: SH Defence

Andre krav og ønsker

Leverandørene må legge inn en vekstmargin på fartøyene. Blant annet med å sette av plass til fremtidige systemer som våpen, sensorer og antenner. Det kreves også en vekstmargin på andre områder. Det er videre et ønske om et fartøy som krever liten besetning. Det er også lagt vekt på miljøvennlige løsninger, lavutslipp og hybrid fremdrift.

Blir det for dyrt og omfattende?

Kravlisten til standardfartøyene er lang. For å faktisk spare penger på innkjøp og drift blir det derfor svært viktig at fartøyene ikke blir for komplekse. Denne tanken har nok Sjøforsvaret også hatt når de i sin forespørsel om konseptforslag legger til grunn at det bør være flere fartøystyper. Dette er på mange måter nybrottsarbeid og man bør også se til utlandet om hva de gjør der. Danskene for eksempel arbeider nå med et lignende konsept for å erstatte sine patruljefartøy som går rundt Grønland. Konsortiet Danske Patruljeskibe er en av aktørene på banen her https://danskepatruljeskibe.dk Franske Naval News har en fin sak om disse skipene på YouTube. En interessant observasjon er at danskene har en mye tyngre bestykning på sine patruljeskip sammenlignet med norske kystvaktfartøy. Se video under. (Oppdatert 15.2.25 - danskene forkaster nå dette designet på grunn av for lav hastighet på fartøyene) De starter designprosessen på nytt og vil ha fokus på patruljeskip for arktiske forhold og med høyere fart.